Mange liker å dele livet sitt i to, når de ser i bakspeilet. Livet “før og etter oppvaskmaskinen”, f.eks – husker jeg mange sa for ikke så alt for mange år siden. For de som har opplevd alvorlig sykdom eller store traumer, så blir gjerne det skillet. For min egen del, så ble det livet før og etter såkalte PPI (protonpumpe-hemmer = hemmer syreproduksjonen i magesekken).
Alle som har vært, eller er plaget med halsbrann (sure oppstøt) vet hvor utrolig plagsomt og trasig det er. (En liten andel av befolkningen har faktisk aldri halsbrann, og kan dermed ikke relatere til dette betydelige problemet på noen som helst slags måte). Etter hvert så finnes det mange forskjellige medisinske hjelpemidler mot problemet – eller rettere sagt, mot symptomet (som er halsbrann – magesyre som av mange forskjellige årsaker finner veien opp i nederste del av spiserøret). Og for alle som har vært ille plaget med dette, så er det en ting som huskes bedre enn mye annet – og det er første gang man prøvde en medisin som “slukket brannen”.
Nærmere en ½ million nordmenn bruker PPI daglig. Det er litt av et antall!! Og vi kan trygt slå fast at vi har gjort normal fordøyelse om til en folkesykdom (og milliardindustri, selvsagt). For det er helt normalt at fordøyelsessystemet “sier fra” når vi over tid lever livet på en slik måte at det begynner å gjøre skade her og der. Symptombildet med halsbrann og sure oppstøt handler i svært liten grad om for mye magesyre! Tvert om, så er problemet som oftest for lite magesyre – noe som fører til en kaskade av dårlige prosesser i fordøyelsen. Så hvorfor “behandler” man manglende magesyre med medisiner som “skrur av” protonpumpene ytterligere? Jo, fordi det fjerner symptomet! Dessverre fjerner det også i stor grad din evne til å fordøye/ bryte ned næringsstoffer som kroppen din trenger.
For min egen del, så kan jeg nok i etterpåklokskapens lys slå fast at mitt fordøyelsessystem på ingen måte var robust nok til å tåle den påkjenningen jeg utsatte det for gjennom ungdomsårene, og videre inn i tidlig voksen-liv. Jeg har vært mer eller mindre plaget så lenge jeg kan huske, og kan erindre at jeg inn i 20-årene begynte å prøve forskjellige hjelpemidler. Etter hvert ble det mer involvering med fastlege – henvisning til gastroscopi (av en eller annen grunn har noen funnet på at man må svelge et videoscop for å gjøre seg berettiget til en blåresept med magemedisin). Så til slutt; fast medisinering som hjalp!! Det var helt fantastisk – og jeg kan virkelig skrive under på at det ble “et nytt liv”. Jeg kunne jobbe dobbelvakter, sove uregelmessig (eller minimalt), drikke litervis med kaffe, feste i helgene og spise usunt og helt planløst – uten å plages med halsbrann!! Det var rett og slett et nytt og bedre (??) liv! En del år og noen gastroscopier senere, så ligger den ultimate resepten på pulten hos spesialisten i indremedisin: Somac 40 mg. Denne, kunne han fortelle meg, måtte jeg bruke fast en gang daglig. Og med mitt symptombilde, så var det absolutt ingen vei utenom!
Noen (bekymringsløse) år senere så hadde jeg blitt mer og mer interessert i naturmedisin – ikke bare det som har å gjøre med naturlige behandlingsformer og tilnærminger til vanlige sykdommer og plager. Men like mye hvordan moderne behandlingsmetoder (medisinske “behandlnger”) over tid kan føre til store skader for den enkelte. Faktisk så var det min gryende interesse for feilbehandling i forhold til fordøyelsesbesvær som virkelig “vekket til live” min interesse for mer naturmedisinske tilnærmingsmåter. Jeg leste side opp og side ned om fordøyelsesplager og behandlingsalternativer, og jo mer jeg studerte dette, jo mer ble jeg sikker på at PPI måtte bort for min del. To veldig korte grunner til dette: 1. medisinen er rett og slett livsfarlig å bruke over lang tid. Den har en drøss med mildest talt trasige bivirkningspotensialer – som kommer som tillegg til det faktum at den “frarøver” kroppen muligheten til å fordøye maten vi spiser på ett vettig vis. 2. min fordøyelse med alle dets organer, var i utgangspunktet sunt, friskt og velfungerende. Da skulle det gå an å “jobbe seg tilbake” mot det på forskjellig vis!
Det å slutte med denne type magemedisin, det er litt av en jobb – kan jeg skrive under på! Nedtrapping må gjøres over tid, og man trenger å ha et veldig fokus på å gjøre ting mest mulig riktig for at fordøyelsen skal optimaliseres. Heldigvis finnes det en hel masse tiltak man kan sette i verk. Jeg for min del hadde det ganske travelt da jeg først bestemte meg for å slutte. Dermed ble nedtrappingsperioden meget knapp, og tildels plagsom. Men lærerik! Nå er det ganske nøyaktig 1 år siden jeg tok min siste tablett med protonpumpehemmer (eller tilsvarende). I tiden som har gått, så har fordøyelsen fortsatt å bli sterkere og sterkere. Og jeg er sikker på at det enda er masse potensiale for forbedring over tid framover!
Jeg har til gode å møte andre folk som har gjort det samme som meg, når det gjelder dette. Men jeg er overbevist om at det er mange der ute som, for sin egen helses del, burde gjøre det. Og det som kanskje er enda mer paradoksalt: når vi har passert 40-50 år i alder, så avtar syreproduksjonen i magen hos de aller fleste av oss. Mange burde gjøre tiltak for å hjelpe syreproduksjonen og fordøyelsen generelt. I stedet for så er det i denne aldersgruppen og oppover at økningen i antall brukere finnes. I min jobb på sykehuset, så møter jeg mange eldre pasienter som har stått på PPI i åresvis (dessverre..), uten at de har en eneste i idé om hvorfor de har brukt medisinen. De vet rett og slett ikke grunnen til at den en gang i tiden ble ordinert. Det er bare trist!!
Så om du er en av mange som plages med magen, så er dagens oppfordring: lær deg mer om hvordan fordøyelsen din virker, og hvorfor magen reagerer slik den gjør. Jo mer du forstår av dette, jo lettere blir det for deg å legge til rette for at fordøyelsen kan bli sterk og god på en naturlig måte. Det meste handler om hverdagsvaner – tross alt! Og gulrota
(= følgetilstanden av god fordøyelse) er jo intet mindre enn bedre helse generelt 🙂